hits

Mobbing er ikke greit!!!

Hei, i dag har jeg lyst til å skrive om noe jeg synes er veldig viktig. Og som man egentlig aldri får snakket/skrevet om for mye. 
Dette innlegget mitt er inspirert av min kjære venninne Stine's innlegg som hun la ut på bloggen sin. Og jeg skrev det for en stund siden når jeg skrev jeg skulle begynne å blogge igjen, at jeg hadde noen idèer på hva jeg kunne skrive om pga henne.

 

Jeg skal ikke sitte å fortelle om den gang jeg ble mobba, og hvor hardt jeg tok det, selv om det faktisk har skjedd med meg også. Men jeg skal skrive litt generelt om det, og trekke inn noen ting som skjedde med meg. Det er ikke alle som opplever mobbing, fordi det er dem som er mobberne. Og det er ikke alle som noen gang opplever det vanskelige den personen som blir mobbet, faktisk går igjennom. Så jeg skriver om dette for å rette synet på alle de mennesker som blir mobba daglig.

Jeg har sett folk bli mobba, jeg har blitt mobbet selv og jeg har hørt historiene om folk som har tatt selvmord. Vi er i 2017, og over halve året er alt gått, og høytiden er i ferd med å komme like rundt hjørnet og det nye året. Det som er jævlig da er å sitte å tenke på alle de som ikke gleder seg, de som ikke vil gå på skolen, ikke vil logge på facebook eller bloggen sin i frykt om å bli mobbet for ting dem har fått i gave eller nyttårs forsetter dem setter for seg selv eller hvordan dem har tilbrakt ferien. Selvom det ikke stopper meg i å glede meg eller være glad fordi jeg skal kose meg med dem jeg er glad i, og de jeg bryr meg om. Så blir jeg provosert av det, og skulle ønske jeg kunne tatt en skikkelig prat med alle mobbere i verden, men siden jeg ikke kan det så starter jeg med dette innlegget.

Mobbing

Til dere mobbere:
Dere som føler dere på toppen av verden. Dere som føler dere mektige med backup av 5-6 andre mobbere, mens dere står over en person å dytter ned. Dere som skriver uten å tenke. Dere som ber andre om å dø fordi dere mener at deres liv er så mye mere verdt. Dere som tøffer dere for crowden, med den konsekvens at en annen person får grust selvtilliten enda lengre ned i søla. JA, dere som føler dere truffet akkurat nå. Jeg har bare et par spørsmål til dere...HVORFOR? Hvorfor mobber dere? Føler dere dere sterkere av det? Får dere en slags rus av det? Er det gøy å vite at andre gråter, og vil ende livet pga deres handlinger?
Dere burde virkelig skamme dere! Men det er aldri forsent å snu. Tenk om det var søstra di? dattra di? sønnen din? Tenk om noen mobba moren og faren din? Ville dere ledd like høyt da?
Det er lett å mobbe over nett, rett og slett fordi man ikke ser reaksjonen på andre siden av skjermen, man ser ikke konsekvensene av det man gjør. Det er lett å skrive noe stygt å trykke send, og mest sannsynligvis så tenker ikke den personen over det etter dem har x'a ut siden eller samtalen. Men hva med den dere skriver til? Den personen glemmer ikke det dere sier bare fordi de x'er ut siden. Ordene dere skriver kan gi så utrolig sterke reaksjoner. Dere vet tross alt ikke hva som skjer på andre siden av skjermen, dere vet ikke hva den personen tenker på daglig, hva den personen har vært igjennom, eller strever med. Om den personen kutter seg, sulter seg, eller sitter med tanker om selvmord. Dere vet ikke hvor langt ute på kanten den personen dere skriver til er, og dere vet ikke om akkurat den settningen dere skriver er det som skal til for å dytte dem over enden.

Så neste gang dere skriver noe stygt eller ber folk om å gå å dø, så tenk dere om før dere trykker send. Neste gangen dere tøffer dere for andre mennesker så ta en titt på de som står bak dere og heier og spør dere selv om det egentlig er folk dere burde se opp til.

Vil du virkelig gjøre andre mennesker så dårlig?

Lq3iagZzloU
Musikkvideo om mobbing. Se i HD.
 

Til dere som blir mobbet eller har blitt mobbet:
Jeg vet jeg ikke kan si at jeg skjønner dere, siden det fins så mange forskjellige varianter av mobbing. Men jeg veit på en måte hvordan dere har/har det siden jeg har blitt mobbet selv. Og jeg veit det føles helt jævlig ut, jeg veit at selvtilliten faller maksimalt og at man ikke føler seg noe vert i denne verden. Uannsett om man har familie og venner som er glad i deg, så får disse få personene som mobber deg til å føle deg så verdiløs som er mulig. Noe som er utrolig trist, og dere er nydelige alle sammen på forskjellige måter. Dere har så mye å leve for, og når livet gir motstand så husk at man skal ikke se på seg selv som problemet, man skal finne problemet å kvitte seg med det. I denne situasjonen er problemet mobberne. Det er de som trenger å forandre seg, det er de som trenger å vokse opp, ikke dere, så ikke la mobberne vinne. Det er også godt å ha noen få gode venner du veit at du har i ryggen. Og at dem stiller opp for deg samme hva, og at du kan snakke med dem om alt. Mamma har alltid lært meg og heve hode, og være sterk. Ikke la ting gå inn på meg. Og jeg veit det er veldig lett å si, og det er lett å ha den holdningen for en liten periode. Men det kommer en tid du bare knekker. Det gjorde jeg, det var til slutt nok for meg også, og jeg klarte ikke å være så sterk som som jeg ville, og ikke la ting gå inn på meg. 
Men det sies jo også at om man ignorerer de som mobber vil dem til slutt gi seg, fordi dem ikke synes det er noe morsomt. Siden dem ser at man ikke tar seg nær av det. Men man veit helt ærlig aldri hvor lang tid det vil ta før dem begynner å synes du er kjedelig og finner noen nye å mobbe. 
Det er uansett et tips til dere, jeg vet det ikke er lett, men er jo verdt et forsøk. Og til dere som tenker på selvmord og ser etter noe å holde dere fast i, så er dette tegnet. Dere kom over dette innlegget av en grunn. Dere fortjener å være på jorda like mye som alle andre, og dere vil finne folk som bryr seg, og som liker dere for den dere er, aldri forandr dere, og ikke sitt med alle tankene deres alene. Folk vil hjelpe - om dere bare tørr å spørre.

Vet at dette kanskje ikke hjelper, hvem er jeg liksom? Bare nok en helt vanlig jente som skriver om noe hun har opplevd og kommet seg gjennom og videre i livet. Men om det så bare hjelper en person så er det bedre enn ikke noe. Jeg vil få en stopper for mobbing, og jeg vet at jeg alene ikke kan få det til å slutte, men jeg kan i hvertfall vise at jeg bryr meg, og det kan dere også.

 

Q: Hva hadde du gjort om du så noen bli mobbet?
Q: Har du selv blitt mobbet, eller har du kanskje mobbet noen? 


Håper dere likte dette innlegg jeg ble så inspirert til å skrive. 

- Charlotte S - 

Hmm,, en gang mobbeoffer alltid mobbeoffer.....

Hei alle sammen. Veit jeg har vært borte noen få dager nå. Samt da ikke blogget på 17.mai som lovet. 
Men jeg hadde virkelig ikke energi eller lyst til å blogge, siden denne dagen var den jævligste dagen for meg. Jeg vil ikke gå inn på alt for mye detaljer. Men kan si såpass at jeg og min kjære kranglet hele natten og hele dagen pga noe hans venner har gått og sagt jeg sier. 

Derfor tenkte jeg at jeg skulle lage et innlegg om mobbing. For det er rett og slett det som foregår. Ja, jeg har i mine yngre dager alltid vært et mobbeoffer. 
Dere lurer kanskje på hvorfor?? Jo, jeg er født og oppvokst i Oslo. Og når mamma og pappa skilte seg, og mamma ble sammen med sin barndoms kjæreste. Bestemte mamma seg for å flytte til huset stefaren min hadde uti et øde sted (den gangen) som het Røyken. Der ble jeg jo den nye jenta fra storbyen. Og ble automatisk mobbeofferet til alle guttene i klassen og parallell klassen. Dette holdt på i mange mange år. Og jeg er en ganske så sterk person av meg. Så det var vanskelig og knekke meg. 

[ Bildet er fra We heart it ]

Dette forsatte dermed opp gjennom hele barneskolen, ungdomskolen. Helt til det dabbet veldig av det siste året på ungdomskolen og begynte litt smått igjen på videregående.
Og dabbet selvfølgelig helt av når jeg var ferdig med skolen og ikke omgikk med de folkene lenge. Og blant annet flyttet tilbake til Oslo. Men nå har jeg jo tydeligvis blitt et mobbe offer her også!!  Hva faen skjer for noe med det??
Tror folk at jeg er en person som de kan hakke på om alt eller?? Og burde ikke gutter/jenter på alderen 20-27 ha lagt fra seg denne barnslig heten med  å baksnakke andre??

Q: Hva mener du om mobbing? Og hva synes du om at gutter og jenter i 20-27 års alderen forsatt driver med mobbing?? 

Jeg personlig trodde dette bare var noe man holdt på med på skolen. Og at folk som er voksende og ser/opplever + leser mye på nett at mobbing er blitt ekstremt ille med tiden. Burde jo ha så mye vett i hode at dem ikke forsetter denne stygge "trenden"
Greia er jo den at de snakker dritt om meg både når jeg er i nærheten, eller bak ryggen min når jeg ikke er i nærheten. De sprer falske rykter om meg. Samt utstøter de meg og kjæresten min fra ting bare fordi dem ikke tåler trynet mitt. Hvorfor la det gå ut over vennen sin som da er kjæresten min. Dem er jo venn med han, hvorfor ikke bare inviter han da. OMG! Jeg må jo lissom ikke være med.
Og ja, jeg har kanskje lagt opp til det litt selv at jeg ikke blir invitert. Fordi jeg er ei jente med bein i nesa og sterke meninger. Og når noen oppfører seg som dritt, eller sånn som mange av vennene til kjæresten min har gjort. Så sier jeg i fra. Men det er det dem tydeligvis ikke tåler å bli snakket til.
Så dermed hater de meg, og baksnakker meg ++

[ Bildet er fra We heart it ]


Q: Noen av dere som har blitt mobbet før? Eller opplevd noe av det samme av vennene til kjæresten din ikke liker deg bare fordi du har sagt i fra om noe? 

Dette var i værtfall det jeg hadde for nå. Nå skal jeg få i meg noe mat, også er det vel dags for å dra på jobb. 
Så får dere ha en riktig fin dag videre alle sammen.

- Charlotte S -  

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017