hits

My body is my canvas!!

Hi you all!
Dette innlegget blir det samme innlegget jeg la ut for lenge siden, bare at jeg har fylt på med bilder fra de nyeste tatoveringene mine. Men grunnen ting at jeg bare har kopiert ut av det tidligere innlegget, er fordi alt jeg skrev der mener jeg enda. 
Samt har jeg blitt forespurt om jeg ikke kan lage ett innlegg om tatoveringer. Så siden det er 2 år siden sist jeg lagde innlegg om det tenkte jeg å lage et til, bare med den siste info'en om de siste tatoveringene mine. 

Men som dere sikkert alle veit, er jo tatoveringer blitt mer og mer vanlig blant alle sammen. Det er ikke lenger noe som må gjemmes bort for alle andre. Det er flere og flere arbeidsplasser som aksepterer at du har synlige tatoveringer. 

Q: Hva mener du om tatoveringer? 

Bilde er fra google

Men det finnes jo forsatt dem som virkelig ikke liker tatoveringer.... Og det er helt grei! Men man trenger ikke å måtte rope høyt ut om det. 
På lik linje som med alt annet, liker du ikke en person eller hva en person har på seg. Så holder du det heller for deg selv, og ikke skriker ut om det. 
For meg er tatoveringer kunst, og kroppen min er lerretet. 
Og det er en ting jeg synes om tatoveringer faktisk. At om du klarer å finne noe så unikt eller tegne det slik at det ikke er noe ALLE andre har det. 
Og jeg synes selv at tatoveringer er veldig fint. Seff det finnes stygge tatoveringer også, pga dårlig jobb eller dårlig behandling av den. Eller bare at man ikke liker den, for de det er noe du selv ikke ville tatt. Men likevel, det er noe som personen som har den synes er fint. Og for all del kan det bety noe spesielt for den personen. 

Folk har så mange fordommer når det kommer til tatoveringer, piercinger, hår, klesstil. Ja, you name it. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor dette plager folk.
Når det ikke er din kropp, ikke påvirker din kropp, din kropps fremtid, eller ditt rykte på noe som helst måte, HVORFOR da gidde å bruke tid på å stille spørsmål ved det? Selv om du ikke klarer å forstå deg på noe, så betyr ikke det at du har rett.
Folk må da skjønne at de som tar tatoveringer eller piercinger tar det fordi de faktisk synes det er fint, og fordi det kanskje symboliserer noe viktig for personen.
Så da er det ganske teit å komme med ting som "den blir jo stygg når du blir gammel, da blir den rynkete og vil jo ikke se lik ut lengre.


Bilde er fra facebook

Vel,,, newsflash for you guys, HELE deg blir rynkete når du blir gammel, så du kan bli rynkete og bleik og kjedelig, eller du kan bli rynkete med tatoveringer som vekker gode minner fra gamle dager, og som barnebarn kan peke på og spørre "hva står den for?".

Jeg har selv for øyeblikket 7 tatoveringer, som jeg er veldig solt av og som jeg har en mening bak. 
Og jeg skal ha flere for å si det sånn. Det er litt som stoff, eller tobakk nesten. Når du først har tatt en, så blir du avhengig og vil ha flere.
 


Dette er bilde av min aller første tatovering, før og etter bilder. 
Jeg tok først de 3 stjernene (øverte bilde) på Starlight i Drammen 06.03.10. Den ble veldig skjev fordi det var lærling som tok den, men jeg betalte bare 500,- for den. 
Den står for meg, lillebror og storebror <3 Men etter vert fikk jeg fikset på den (høyre bilde) jeg fikk satt på farger for hver av oss, og jeg fikk gjort den til stjerneskudd. Når jeg fikset den opp var jeg hos han som nå tar alle mine tatoveringer. Amadeo heter han og holder til på Høybråten her i Oslo. 



Min nr 2. tatovering, den tok jeg på Leading Light i Drammen 04.01.11 av Charlie.
Denne tatoveringen tok jeg som et minne av mine katter jeg har hatt opp gjennom oppveksten min. Tigergutt, Pusur og Louis. Jeg husker ikke nøyaktig pris på den, men tror jeg betalte rundt 1200,- for den.


Min nr 3. tatovering, den tok jeg hos Amadeo's tattoo den 21.04.13 av Amadeo.
Denne tatoveringen har ikke noe med at jeg er troende eller noe men jeg syntes den var fin + det har litt med tro og gjøre. Men kun det at jeg tror på meg selv 120% når jeg setter meg mål. Denne betalte jeg 1.000,- for og satt 1 time.


Min nr 4. tatovering, den tok jeg hos Amadeo's tattoo den 21.04.13 av Amadeo.
Denne tatoveringen har ikke noe med at jeg er troende eller noe men jeg syntes den var fin + det har litt med tro og gjøre. Men kun det at jeg tror på meg selv 120% når jeg setter meg mål. Denne betalte jeg 1.000,- for og satt 1 time.​


Min nr 5. tatovering, den tok jeg hos Amadeo's tattoo den 27.12.15 av Amadeo. 
Betydningen bak denne er egentlig ikke så alt for stor, men siden navnet mitt begynner med C. Og det samme gjør navnet til Carma, så ville jeg har noe som stod for oss. Derfor er drømmefangeren formet som en C. + jeg synes drømme fangere er fine, og jeg ville ha noe ikke alle andre har. 
Denne betalte jeg 1500,- for og satt ca 2,5 timer. 


Min nr 6. tatovering, den tok jeg hos Amadeo's tattoo den 07.07.16 av Amadeo.
Betydningen bak disse er besteforeldrene mine, hjerte diamanten er for farmor og den vanlig diamanten er for farfar. Planen er å få dem farget, men så langt har jeg enda ikke kommet. Samt så er planen at jeg skal ha sleeve på hele høyre armen med masse betydningsfulle ting. 
Denne betalte jeg 500,- for og satt ca 30min.



Min nr 7. tatovering, den tok jeg hos Amadeo's tattoo den 13.09.17 og 13.12.17 av Amadeo.
Denne måtte jeg ta i 2 sesjoner for det var så fryktelig vondt. Så første sesjonen tok vi bare omrisse og fargingen av rosa. Og andre gangen tok vi teksten og de hvite detaljene på rosa. Jeg har tatt denne på venstre ribbein, og betydningen som dere kanskje skjønner litt pga refrenget fra sangen "every rose has its thorn" er at livet er ingen dans på røde roser. Men har nedturer (detter ned i tornekrattet) og man må bare klatre seg opp igjen. 
Denne betalte jeg totalt 2100,- for og satt ca 2,5timer til sammen alt i alt.

Q: Har du noen tatoveringer? 
Q: Hva har du i så fall og hvor? 
Q: Har du lyst på tatovering? Enten om du ikke har eller alt har. 


Mine kjære besteforeldre synes tatoveringene mine er fine, men dem er på det stadiet hvor dem mener jeg må tenke på at de blir "stygge" når jeg blir gammel. 
Men hallo!! Hvem vet vel når man dør, for all del kan jeg dø i morgen, om 1 uke eller 3 år. Så jeg jeg veit jo ikke om jeg rekker å bli gammel en gang. 
+ man LEVER BARE 1 GANG!!! Så hvorfor ikke gjør mest ut av det.
Altså vi lever i fuckings 2018 nå, og hvem er det som ikke har tatoveringer.
Men ja, folk får synes akkurat hva dem vil. Jeg synes det er fint, og jeg mener at om man har lyst til å pynte på kroppen sin med kunst så skal man få gjøre det. 
Men nå tror jeg nesten at dette innlegget må ta slutt, for dette ble veldig langt. 

- Charlotte S - 

My model pictures, experience and thoughts behind them

Hei alle sammen, og god kveld. Dagen min i dag ble desverre ikke så interessant som jeg trodde den ville bli.
Derfor tenkte jeg å lage et innlegg om noe jeg får spørsmål om hele tiden, som er modell bildene mine! 
Det er flere av dere som gjerne vil se flere av dem, høre mine meninger og tanker bak hvorfor jeg gjør dette og hvordan det er å være modell.

Så da vil jeg bare få en ting ut på det rene først. Jeg er ikke modell, jeg har tatt modell bilder. JA!
Men jeg jobber ikke som modell, og jeg er heller ingen profesjonell modell. Men ja, jeg er hobby modell. 
Det hele startet med at jeg fikk kontakt med en som heter Ketil Sætan.  Facbook HER!     Nettside HER! 
Han som veldig mange andre fotografer har noe som heter TFP, noe som er at fotografen trenger modeller for å teste ut nytt kamera, nye innstillinger, bakgrunner, eller settinger osv osv.. 
Men jeg kom da i kontakt med denne fotografen, og fant ut at sånne TFP shooter er gratis. Du tar masse bilder og du får alle, men du får velge ut x antall som han redigerer og fjerner logoen sin fra over hele bilde. Men "haken" er at fotografen har lov til å bruke bildene av deg til det han/hun måtte ville å bruke dem til. 
Jeg har både tatt venninne bilder og alene bilder hos han, både ute og inne. Og han har vært min go to fotograf når jeg har hatt lyst på nye bilder. 
Men nå er det desverre veldig lenge siden jeg var å tok noen bilder der, fordi jeg har bodd langt unna. Selv om Ketil er veldig fleksibel i å komme til deg, møtes på halv veien osv.. Samt har jeg hatt dårlig erfaring med å ta bilder når jeg har hatt type. For dem han enten ikke likt at jeg har tatt sånne bilder som jeg har tatt, eller at dem ikke har akseptert at Ketil har fått lov av meg til å bruke bildene mine til det han vil. 

Så i 2010 hadde jeg min første photoshoot sammen med min kjære venninne Anette. Jeg var jo veldig usikker første gangen jeg skulle møte fotografen, så derfor ville jeg ikke dra alene. Så derfor tok jeg med meg ei venninne sånn at vi kunne ta bilder sammen. Det ble også enkelt bilder fra denne dagen på hver av oss, men etter harddisken min gikk til helvete. Så har jeg desverre ikke lenger tilgang på alle bildene mine, før den kanskje kommer i orden igjen.

Jeg synes Ketil er en veldig profesjonell fotograf, selv om han bare driver med dette som en hobby ved siden av jobb. Han får deg til å smile og ha det gøy under shooten. Ikke nok med det så får du velge hår, sminke og klær helt selv. Og har du idèer så er han åpen for det og tar bilder som du har lyst på. Men om du er helt blank på hvordan bilder du vil ta, så kommer han gjerne med idèer og gir deg instrukser underveis på hvordan han vil du skal stå, kle deg, ha håret osv for at bilde skal se best mulig ut. 
Jeg har jo tatt mye forskjellige bilder med Ketil alt, og jeg er alltid veldig fornøyd. Har vel skjedd en gang at det var noen av bildene jeg ikke var fornøyd med. Og det var på den shooten fra bildene over her. For når vi var på den siste stede gikk jeg ut i et vann for å ta bilder der, både med og uten shorte. Men når jeg fikk bildene til sendt senere, var jeg ikke veldig fornøyd med hvordan dem ble. Så det var dermed ikke en av bildene jeg ba han om å redigere. 

Jeg har også tatt akt shoot bilder og disse er jeg til dags dato kjempe fornøyd med. Det er så klart noen av bildene jeg ikke føler helt for å legge ut her på bloggen. Men det ble masse bra bilder. Denne gangen dro jeg værtfall ikke alene, jeg var allerede veldig nærvøs for disse bildene, så jeg hadde med bestevenninna mi Helle som moralsk støtte. Så hun satt bak kamera, fikk meg til å le og tenke på noe annet enn at jeg var kliss naken foran fotografen. Selv om jeg var klar over det at han hadde jo tatt sånne bilder før jeg sett mye tidligere, så var jeg bare nervevrak før disse bildene. Men det ble masse fine bilder. 

Dette er de siste bildene jeg tok og jeg er veldig fornøyd med disse også. 

Nå til litt hvorfor jeg tar bilder og hvorfor jeg har tatt det valget og kle meg naken foran et kamera og bli tatt bilder av. 
Grunnen er fordi jeg ALLTID har blitt mobbet oppgjennom skole gangen at jeg har vært for tynn, at jeg ikke har vært pen osv osv.. 
Ved å ta disse bildene og faktisk se det selv at jeg er ikke for tynn, jeg er ikke stygg. Så har det faktisk hjulpet meg med å få opp selvtiliten min. 
Når jeg enten har fikset hår og sminke selv og blitt tatt bilder av, eller om jeg faktisk har tatt bilder uten å ha sminke på meg. 
For sikkert som mange av dere kan si dere enige i er at om man tar bilder selv, blir man aldri fornøyd med bilde. RIKTIG! 
Nettopp der har jeg vært selv også, og dermed bare følt at det alle har sagt har vært sant. Men da å få noen andre som kan å ta bilder, til å ta bilder av meg. Og bildene er kjempe bra, så hjelper der å buste opp selvtiliten. 

Jeg sier ikke at jeg har super høy selvtiltit og tror jeg er så mye bedre enn alle andre. For det tror jeg virkelig ikke. Men sånn all over så har dette hjulpet meg å se at alt det jeg har blitt kaldt opp gjennom årene ikke har vært sant. 
Og jeg sier ikke at dette er den riktige måten å få bedre selvtilit på, men for meg var dette en måte som funket. 
Så om du/dere er i samme situasjon at dere har dårlig selvtilit så ikke gå å gjør det samme bare fordi jeg har gjort det. Gjør det om det er noe du har lyst til, og ikke tving deg selv til noen ting. 
Jeg tok alle bildene jeg har tatt fordi jeg hadde lyst, og jeg har hatt venner og familie som har støttet meg i mine avgjørelser. 
Samt så når du skriver kontrakt med en fotograf er det gjerne satt opp et felt du kan skrive/krysse av for hvordan bilder du er villig til å ta. 
Så du blir heller ikke tvunget av fotografen, er det bilder du ikke vil ta. Så aksepterer han/hun det. 

Men nå ble dette innlegget veldig langt, sånn med tanke på bildene også. Så jeg tror jeg avslutter det her. 
Men om det er noe annet dere har lyst til å lese om på bloggen min, er det bare å legge igjen en kommentar. 

- Charlotte S - 

A big thought!

Hei alle sammen, da kommer et enda et litt vel seriøst innlegg fra meg.
Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, eller hvordan jeg skal starte dette. Siden dette er noe som ligger veldig langt inne, samt at jeg veit dette innlegget kan komme som et sjokk for noen. Men det er ikke ment slemt, eller for å svart male noen. Men det er noe jeg føler og tenker, og for alt jeg veit kan det være flere der ute med samme problemet. Så hvorfor ikke skrive litt om det?  Men.... ja, det er vel bare å hoppe ut i det. 

Jeg har mange ganger men spesielt i det siste tenkt på en ting, og prøvd å finne en logisk løsning på dette. Men det klarer jeg ikke. 
Dette er noe som har fulgt meg helt siden jeg fikk min første ordentlige kjæreste på videregående skole. Å det er noe jeg har følt at er veldig rart. 
Greia er at de gangene jeg har hatt kjæreste så liker min familie han i starten, når forholdet har vart en stund så er det noe som bare flopper helt. Familien liker ikke denne personen og vil at jeg skal komme meg bort og finne en annen. 
Greit at ingen forhold er perfekte, alle har sine ting om det er uenigheter, krangler osv.. Men selv om man har noen problemer på sin vei, så finner man alltid ut av det på et vis og ordner det. Med enten å forbli sammen eller gå fra hverandre. Men ja, tilbake til greia.. De gangene det har vært noen nedturer i mine forhold har det bare flippa når det kommer til familien min. Dem sier de støtter meg i mine valg osv. Men egentlig så vil dem bare at jeg skal komme meg til helvete bort fra denne personene.
Og greit nok det at man aldri skal la noen styre ens forhold. Men hvor kult er det egentlig å være sammen med en fyr du ikke kan ta med hjem på middag, familie sammenkomster osv..?? 


// bildet er tatt fra Weheartit.com //

Dette er noe som har ført til at jeg føler at familien velger hvem jeg skal være sammen med. Og jeg sier ikke det at det ikke er lov å ha meninger, eller ville barnet sitt det beste. 
Men hva om man faktisk elsker denne personene, og til tross for at man har sine problemer så vil man ordne opp i de problemene og få det til å funke fordi man er glad i denne personen. 

Som ung husker jeg at jeg var sammen med en gutt bak ryggen til familien min fordi dem ikke likte han etter at vi hadde hatt noen små problemer. Jeg løy støtt og stadig om at jeg skulle til venner rundt om kring men jeg dro egentlig til kjæresten min. Seff hadde familien min sine tvil på at det jeg sa var sant, men jeg levde i den tro at de måtte jo stole på meg og tro det jeg sa når jeg sa vi ikke var sammen. 
Og etter som at jeg har blitt eldre og flyttet ut hjemme fra, så har det blitt til at jeg ikke har villet ha med kjæresten min hjem på besøk. Fordi jeg veit at da blir det falsk stemning fra familien min mot den jeg er sammen med. 

Og nå i mitt siste forhold gikk det så langt at jeg kuttet ut kontakten med familien min for en mnd tid. Jeg bare orket ikke å svare på meldinger, tlf, face eller noe. Jeg ville bare være i fred og tenke, prøve å finne ut av alt. 
Men da fikk jeg en sjokkerende melding hvor en i familien skrev " 
Nå skal jeg gjøre ting kort her: Jeg aner ikke hvorfor du ikke gir fra deg et pip mer... om det er fordi du er bitter, sur, sinna, frustrert osv eller om det er av helt andre grunner. Men, det er helt greit... om du ikke ønsker at jeg skal bry meg OM deg( altså ikke MED) -får du heller bare gjøre dette lett! Send en meld der du bare sier at jeg kan drite og dra!! Jeg er bare en forelder, og det er den tøffeste, jævligste, tristeste og mest herlige oppgaven i verden , men jeg er også bare et menneske helt uten betydning i noens liv..... sånn er livet! Så nå kaster jeg inn håndkle, og det eneste jeg vil er at du bare har det bra!

Når jeg fikk denne meldingen fikk jeg fullstendig sjokk. Og jeg har full forståelse for at som forelder har dem den vanskeligste jobben i hele denne verden. Men å sende en slik melding og på en måte sier at du skal gi faen og fjerne deg fra livet til barnet ditt.. Har egentlig ikke ord. 
Er det noe så enkelt som at mine foreldre ikke helt klarer å gi slipp å se meg vokse opp. Og gjerne skulle ha ønsket jeg var yngre sånn at dems mening var en form for lov? 

Når det er sagt er jeg ufattelig glad i foreldrene mine, og jeg kunne ikke ha byttet dem ut for alt i hele verden. Og jeg setter veldig pris på all hjelp, støtte og råd som jeg har fått opp gjennom årene. Men ja, når det blir som dette at mine foreldre er så "involvert" i mine forhold, kan det rett å slett bli litt mye noen ganger. 
Når sant skal sies så føler jeg nesten at jeg aldri kommer til å finne den rette, en jeg faktisk kan ha det fint med i lang tid. Uten å i det hele tatt tenke tanken at hva skjer om 6mnd/1år? Vil familien min flippe helt å mene og synes at han ikke er den rette og ikke klare å komme over ens med han fordi dem har så sterke meninger?
Og du blir tenkende det at du nesten må velge mellom familien din eller kjæresten din. Det er et valg som ikke ender rett på noen måte. Hvem klarer vel å velge bort familien sin? ingen!! Og om du velger bort kjæresten vil både du og han bli såret fordi man har så sterke følelser for hverandre.. Det ender ikke godt uannsett. 


// bildet er tatt fra Weheartit.com //

 

Q: Er det noen av dere som har opplevd det samme? 
Q: Hva hadde du gjort om du hadde vært i mine sko?

Det var det jeg hadde for denne gangene. Så skal jeg passe på å komme med noen litt mindre seriøse innlegg fremover. For jeg ser og vet det at det har vært en del av dem nå.

- Charlotte S - 

 

where have I been and what has happened

Hei alle sammen. Håper alle sammen har hatt en flott høst dag ute i sola i dag. 
Tenkte jeg skulle gå inn i litt korte trekk om hvor jeg har vært, og hva som egentlig har skjedd siden jeg blogget sist i mai 2016. 

Sist jeg blogget var jeg og min daværende kjæreste Simen i syden, og vi hadde en kjempe flott tur. Gjennom sommeren hadde vi også en flott tid, med jobbing, fint vær og ferie med jentene hans på camping i Rena, og dags tur til Bjørneparken, festing med venner og opp pussing av leiligheten etter at vi hadde hatt en vannlekarse. Og jeg solgte min kjæreste hund Carma, jeg hadde ikke tiden til å gi hun det hun trengte da jeg jobbet 6 dager i uka og var borte i 12time fra jeg reiste om morningen til jeg kom hjem på etter middagen. Høsten og vinteren kom, og alt var fint. Jobbet hardt begge to, og var med venner og familie i helgene. Jeg flyttet inn hos Simen, og mine foreldre flyttet til Gran Canaria som var veldig rart. Og ikke skulle ha mamma og stefaren min boende her og kunne komme på besøk når jeg ville. I desember var det en del som skjedde.
Masse styr på hans side av familien/livet i forhold til en av hans unger, og vi valgte derfor å ta oss en liten pause fra alt og reiste derfor en tur ned til mine foreldre på Gran Canaria. Der vi skulle få litt avbrekk fra alt. Men noe som endte med å bli den verste ferien i mitt liv. 
Like etter vi kom hjem begynte jeg å få høre ting fra vennene hans, og jeg konfronterte han med det. Noe som endte med at han ville ha en pause.
Jula mi var derfor helt ødelagt, jeg dro til familien min i Oslo. Men det eneste jeg gjorde var å ligge i senga, ikke sove, ikke spise og bare tenke en hel masse. 
Så kom dagen hvor jeg fikk en tlf og ble dumpet. Verden min bare raste, og jeg begynte å ordne med å finne et sted å ha tingene mine, fikk skaffet esker og pakket sammen alt var mitt. En dag kom han innom for å hjelpe meg med å få ned en eske fra loftet, og han sa han angret. Jeg ga han en sjangse, men den varte ikke lenge. 3 dager etter sjangsen var gitt ble jeg igjen dumpet og verden raste enda mer. 

// bildet er tatt fra forskjellige grupper på facebook //

Jeg flyttet ut, og flyttet inn hos pappa i Oslo. Men jeg orket ikke/ klarte ikke å være mye hjemme. Jeg var så å si hele tiden hos venner både her og der, jeg hadde heldig vis ikke så mange vakter på jobben akkurat da. Så jeg kunne være flere dager borte. Tankene mine begynte å gå over på at jeg ville flytte til Gran Canaria, komme meg bort fra absolutt alt og leve livet og oppleve ting mens jeg enda var ung. Ukene gikk og plutselig tok Simen kontakt igjen og vi begynte å ta opp kontakten igjen. 
Og han la seg padde flat om alt, og ville gjerne ha meg tilbake. Etter litt ga jeg han nok en ny sjangse og men jeg var klar fra starten om at vi skulle ta det rolig, fordi jeg var litt usikker og redd. Tiden gikk og følelsene var veldig opp og ned fra uke til uke. Så egentlig helt siden våres så har det vært en følelse bergodalbane med blandede følelser om jeg ville gå all in eller ikke. Jeg har prøvd å se bort i fra alt som skjedde i slutten av fjordåret. Men det var en liten frykt der uannsett hvor hardt jeg prøvde. 

Den siste mnd har jeg vært en del i Oslo for å tenke litt og for kort tid siden endte jeg absolutt alt med han. Sa at dette ikke funket fordi de rette følelsene ikke var der. 

Men, ja det er et men der. Senere den kvelden jeg hadde avsluttet alt knakk jeg virkelig helt. Lurte på hva faen jeg egentlig hadde gjort, fordi sannheten er jo at jeg er utrolig glad i han uannsett om det som skjedde i fjor skjedde. Og uannsett om det har vært opp og ned mellom oss hittil i år. Så er jeg kjempe glad i han og begynner å lure litt på om jeg virkelig har gjort det riktige valget... 
Processed with VSCO with a5 preset
// bildet er tatt fra forskjellige grupper på facebook //

Jeg er tilbake der jeg var i desember, jeg sover ikke, spiser ikke og tenker bare en hel del masse.
Tankene mine tar helt overhånd i av hode mitt og kroppen min, til tross for det som har vært hittil i år. Så føler jeg at jeg har mistet en stor del av meg. Jeg skjønner at han betyr mer enn hva jeg hadde trodd. Og at dette at jeg pakket siste lille rest og dro fordi jeg trodde og følte at det ikke var noen riktige følelser var så feil og kom til å gå så inn på meg som det har gjort. 
Det var jo en grunn til at jeg dro pga følelser, men nå når jeg har dratt har jeg jo oppdager at de følelsene er der likevel... 
Følelser er faen meg det verste som finnes, det kan ødelegge deg noe så forferdelig.. 

Det var vel den oppdateringen jeg hadde på hvor jeg har vært og hva jeg har gjort den tiden jeg ikke har blogget. 
Nå er jeg tilbake på bloggen selv om livet er et helvete og jeg egentlig er helt nede i kjelleren. 
Men dette å skrive ned ting er litt terapi i seg selv også. + at jeg har alltid syntes det er lettere og skrive ned det jeg tenker å føler enn å snakke om dem. 

Det kommer et innlegg i morgen tidlig som er litt mer på den seriøse siden igjen. 
Så får dere ha en fortsatt fin kveld videre.

- Charlotte S - 

My body is my canvas!

Hi you all!
I dag tenkte jeg å skrive litt om mine tanker og meninger bak tatoveringer. Grunnen til at jeg tenkte på dette som et emne for innlegget mitt, er litt fordi jeg har fått litt kommentarer bak det i det siste. + Da blir det noe uten om det vanlige og ikke bare skrive om hverdagen min. 
Men som dere sikkert alle veit, er jo tatoveringer blitt mer og mer vanlig blant alle sammen. Det er ikke lenger noe som må gjemmes bort for alle andre. Det er flere og flere arbeidsplasser som aksepterer at du har synlige tatoveringer. 

Q: Hva mener du om tatoveringer? 

[ bildet er fra google

Men det finnes jo forsatt dem som virkelig ikke liker tatoveringer.... Og det er helt grei! Men man trenger ikke å måtte rope høyt ut om det. 
På lik linje som med alt annet, liker du ikke en person eller hva en person har på seg. Så holder du det heller for deg selv, og ikke skriker ut om det. 
For meg er tatoveringer kunst, og kroppen min er lerretet. 
Og det er en ting jeg synes om tatoveringer faktisk. At om du klarer å finne noe så unikt eller tegne det slik at det ikke er noe ALLE andre har det. 
Og jeg synes selv at tatoveringer er veldig fint. Seff det finnes stygge tatoveringer også, pga dårlig jobb eller dårlig behandling av den. Eller bare at man ikke liker den, for de det er noe du selv ikke ville tatt. Men likevel, det er noe som personen som har den synes er fint. Og for all del kan det bety noe spesielt for den personen. 

Folk har så mange fordommer når det kommer til tatoveringer, piercinger, hår, klesstil. Ja, you name it. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor dette plager folk.
Når det ikke er din kropp, ikke påvirker din kropp, din kropps fremtid, eller ditt rykte på noe som helst måte, HVORFOR da gidde å bruke tid på å stille spørsmål ved det? Selv om du ikke klarer å forstå deg på noe, så betyr ikke det at du har rett.
Folk må da skjønne at de som tar tatoveringer eller piercinger tar det fordi de faktisk synes det er fint, og fordi det kanskje symboliserer noe viktig for personen.
Så da er det ganske teit å komme med ting som "den blir jo stygg når du blir gammel, da blir den rynkete og vil jo ikke se lik ut lengre".

[ bildet er fra facebook

Vel,,, newsflash for you guys, HELE deg blir rynkete når du blir gammel, så du kan bli rynkete og bleik og kjedelig, eller du kan bli rynkete med tatoveringer som vekker gode minner fra gamle dager, og som barnebarn kan peke på og spørre "hva står den for?".

Jeg har selv for øyeblikket 5 tatoveringer, som jeg er veldig solt av og som jeg har en mening bak. 
Og jeg skal ha flere for å si det sånn. Det er litt som stoff, eller tobakk nesten. Når du først har tatt en, så blir du avhengig og vil ha flere. 

Dette er bilde av min aller første tatovering, før og etter bilder. 
Jeg tok først de 3 stjernene (venstre bilde) på Starlight i Drammen 06.03.10. Den ble veldig skjev fordi det var lærling som tok den, men jeg betalte bare 500,- for den. 
Den står for meg, lillebror og storebror <3 Men etter vert fikk jeg fikset på den (høyre bilde) jeg fikk satt på farger for hver av oss, og jeg fikk gjort den til stjerneskudd. Når jeg fikset den opp var jeg hos han som nå tar alle mine tatoveringer. Amadeo heter han og holder til på Stovner her i Oslo. 


Min nr 2. tatovering, den tok jeg på Leading Light i Drammen 04.01.11 av Charlie.
Denne tatoveringen tok jeg som et minne av mine katter jeg har hatt opp gjennom oppveksten min. Tigergutt, Pusur og Louis.
Jeg husker ikke nøyaktig pris på den, men tror jeg betalte rundt 1200,- for den.


Min nr 3. tatovering, den tok jeg hos Amadeo's tattoo den 21.04.13 av Amadeo.
Denne tatoveringen har ikke noe med at jeg er troende eller noe men jeg syntes den var fin + det har litt med tro og gjøre.
Men kun det at jeg tror på meg selv 120% når jeg setter meg mål. 
Denne betalte jeg 1.000,- for og satt 1 time.


Min nr 4. tatovering, den tok jeg hos Amadeo's tattoo den 06.09.15 av Amadeo.
Denne tatoveringen er mamma's kysse avmerking siden jeg elsker henne over alt på denne jord. Og uannsett om jeg ikke bor hjemme lenger, eller hun ikke bor i samme land som meg (noe som vil skje om ikke lenge) Så jeg vil jeg elsker henne over alt.. 
På denne satt jeg ca 30 min på, og betalte 450,- 


Min nr 5. tatovering, den tok jeg hos Amadeo's tattoo den 27.12.15 av Amadeo. 
Betydningen bak denne er egentlig ikke så alt for stor, men siden navnet mitt begynner med C. Og det samme gjør navnet til Carma, så ville jeg har noe som stod for oss. Derfor er drømmefangeren formet som en C. + jeg synes drømme fangere er fine, og jeg ville ha noe ikke alle andre har. 
Denne betalte jeg 1500,- for og satt ca 2,5 timer. 

Q: Har du noen tatoveringer? 
Q: Hva har du i så fall og hvor? 
Q: Har du lyst på tatovering? Enten om du ikke har eller alt har. 


Men ja, dette innlegget ble litt inspirert i det at jeg har fått litt kommentarer etter den siste. Siden det også er min største hit til. 
Mine kjære besteforeldre synes tatoveringene mine er fine, men dem er på det stadiet hvor dem mener jeg må tenke på at de blir "stygge" når jeg blir gammel. 
Men hallo!! Hvem vet vel når man dør, for all del kan jeg dø i morgen, om 1 uke eller 3 år. Så jeg jeg veit jo ikke om jeg rekker å bli gammel en gang. 
+ man LEVER BARE 1 GANG!!! Så hvorfor ikke gjør mest ut av det.
En annen ting som også inspirerte meg til dette innlegget er det at jeg hadde noen kunder på jobben for litt som tydeligvis har snakket om meg til kolleger og andre. 
For ja, i går var det 1 uke siden jeg tok min siste, og jeg smører forsatt. 
Og jeg var da på jobb, hadde smurt og dermed hadde jeg også brettet opp ermet på t-shorta sånn at kremen skulle få tørke inn.
Da er det noen av kundene i butikken som mente at jeg hadde gått å "brifa" med tatoveringen min. Og at jeg var mer interessert i å se på tatoveringen min enn å jobbe. 
Hallo!! Jeg kan se på tatoveringen min når som helt!! Og ja, jeg "måtte brife" litt med den. Kun sånn at kremen skulle få tørke, men tok ned ermet så fort kremen hadde tørket.

Altså vi lever i fuckings 2016 nå, og hvem er det som ikke har tatoveringer.
Men ja, folk får synes akkurat hva dem vil. Jeg synes det er fint, og jeg mener at om man har lyst til å pynte på kroppen sin med kunst så skal man få gjøre det. 
Men nå tror jeg nesten at dette innlegget må ta slutt, for dette ble veldig langt. 

Men om dere liker denne type innlegg. Så får dere bare komme med forslag til hva mer dere vil jeg skal skrive om. 

- Charlotte S - 

@ £#&%¤

Hei alle sammen, og riktig god torsdag. Jeg veit ikke helt hvor jeg skal starte med dette innlegget. For jeg føler selv at jeg må få ut litt aggresjon/frustrasjon. Men på en annen måte så vil jeg ikke fordi jeg egentlig ikke bryr meg, eller tar meg nær av det som skjer.. 
Meg jeg føler vært fall nok til å kunne be visse personer om å dra langt til helvete... For nå er jeg serr lei av all denne dritten osv.. 

[ bildet er fra eget arkiv ] 

For dere som kanskje ikke henger helt med, så er det jo slik at Carma huskyen jeg har er jo en hund min x-kjæreste kjøpte i overraskelse til meg. Når vi var sammen. Og det var jeg som fikk eier retten for hun når det ble slutt.. Noe jeg til dags dato er evig takknemlig for, og ja hun er bare en hund og ikke et barn. Men jeg synes/føler likevel at man skal kunne ha samme grunnregler med at ting må planlegges. 

Det har seg nemlig slik at min idiotiske x-kjæreste sender gjerne meld samme dagen eller dagen før han ønsker å passe Carma. Noe jeg prøver å få trøkket inn i hodet hans om at det passer ikke for meg.. Han må nesten planlegge med meg i begynnelsen av uka, sånn at om jeg eventuelt har lagt noen planer så kan jeg områkere på plenene. Og når vi først kommer til enighet osv.. Så hører jeg enten ikke en dritt fra han..... Eller så skal han plutselig begynne å gjøre om på planene.. Noe jeg virkelig ikke aksepterer. OMG!! 
Og ikke minst her på fredag som var, så truet han meg med å komme på døra og hente bisja uannsett hva.. 
Men som jeg har sagt til han før "vær glad du aldri har sett meg ordentlig sint"  Og til dags dato burde han virkelig være glad for det.. 
For jeg mener virkelig at om han hadde dukket opp på døra mi på fredagen som var, så hadde jeg faen ikke sluttet og slå.. For nå begynner jeg virkelig å bli dritt lei dette tullet. 

[ bildet er fra We heart it

Tenk om Carma ikke hadde vært en hund, men ett barn. Og hun hadde planer med venner i helgen, også sier jeg plutselig at hun ikke skulle fått lov fordi hun måtte dra til pappa'n sin. Eller at jeg hadde sagt at i morgen skal du til pappa, også gleder hun seg. Men han aldri dukker opp eller hører noe fra han i det hele tatt.. 
Greit det er kanskje litt hardt og ta i siden hun bare er en hund. Men dere skjønner sikkert litt hva jeg mener for noe.. 
Og det er et eller annet med gutter og faen ikke klare og skjønne dette..  Enten det eller så tror han virkelig at jeg ikke har et liv uten han... Men HAHAHAHAAH,,, der må jeg bare le.. For jeg har kommet meg så langt over han som det går ann å komme, og jeg skulle serr med glede knust tryne hans om han hadde prøvd å tatt fra meg babyen min Carma.. 

Så fuck off, og styr med ditt eget liv... 
OMG!! Nei, nå tror jeg det er nok med dette litt vel .... ja, hva skal jeg kalle dette innlegget... Kanskje ikke like interessant for dere alle og lese dette, men jeg måtte bare få ut litt frustrasjon. Samt, det er kanskje noen der ute som har det likedan som meg enten når det gjelder kjæledyr eller et barn.

Q: Noen av dere som irriterer dere grønn på hvordan gutter oppfører seg? 
Q: Noen som har samme dilemma om at x-en er så ...... ja, hva skal man kalle det? 

Men ja, det var det jeg hadde for i dag. Er ikke så utrolig mye mer spennende som har skjedd i dag, uten om at jeg har vært på jobb. 
Håper dere har hatt en flott dag. Så får dere alle sammen ha en fin kveld videre. 

[ bildet er fra We heart it

- Charlotte S - 

I miss the cuddling!!

 

Hei hei alle sammen, og riktig god kveld/natt alle sammen. 
Regner med at mange av dere skjønner på overskriften hva dette innlegget kommer til å handle om. Men det er bare sannheten og litt av mine tanker for tiden.
Som mange av dere sikkert veit har jeg vært singel i nå litt over 1 mnd, men på kvelder som denne. Når jeg bare ligger her i senga med Carma ved min side, savner jeg likevel noen jeg kan legge meg i armkroken hos. 
Jeg ligger her og er ikke trøtt, og ser bare på tv. Men jeg merker at nå hadde det vært utrolig godt og kunne trengt seg opp i en armkrok, og satt på en film/serie. 

Seff er det veldig deilig og være singel, med tanke på at den siste tiden var helt for jæ*****. Men etter å ha vært i et forhold så lenge og alltid hatt noen ved siden av deg i senga, du kan holde rund, kysse på, stjele varmen til om du fryser, en som kan holde rundt deg osv osv... Det er et savn for å si det rett ut. 
Det å føle nærheten, berøringene, varmen og tryggheten fra en annen er noe jeg virkelig savner. Selv om det var opp og ned turer de siste 4-5 mnd, om ikke lenger. 



Q: Noen av dere andre der ute som har den samme følelsen, av at det er noe/noen som mangler? 
Q: Har du noen tips til hva du kan gjøre når du ønsker så å ligge i armkroken til noen?

For all del det er utrolig koselig at jeg har Carma i senga sammen med meg, og jeg kan få varme, nærhet, og har mulighet til å holde rundt henne.
Men det er likevel ikke det sammen som å skulle hatt en annen person her. 
For min del hadde det vært super koselig og bare hatt ei venninne her, som jeg kunne lent meg til og følt litt nærhet. Så jeg får vel dra på overnatting's besøk til en av mine kjære venninner om ikke lenge. For jeg vil ha en armkrok og kunne sove/kose i. 

Men jeg tenker med meg selv, at nå har jeg hatt en del lang varige forhold de siste årene. Så nå er det virkelig på tide og kunne leve singel livet litt. Og forbli singel en stund før man finner en ny en. Samt må jeg få litt orden på livet mitt, i forhold til økonomi, og et eget sted og bo. 
Så får man bare med tiden se hva som skjer på kjærlighet's fronten. Jeg skal ikke haste meg inn i et nytt forhold, uannsett hvor mye jeg savner den gode armkroken. Eller en kropp og kunne ligge på og føle meg trygg, varm, elsket osv osv.. 

[ alle bildene i dette innlegget er fra We heart it

Det var det jeg hadde for i kveld, er vel egentlig veldig på tide og komme seg ut på natta tissing med Carma. For å så legge seg, siden jeg skal tidlig opp i morgen og på jobb. Og ikke minst at det blir en lang og litt stressende dag i morgen. 
Men jeg skal prøve å få blogget via tlf i løpet av dagen i morgen. Så vil jeg bare ønske dere alle sammen en riktig fin kveld/natt videre. 

- Charlotte S - 

Ny type Converse kommer ut, hva tror du om det?

Hei alle sammen og riktig god kveld til alle sammen. 
Det kommer nå et lite innlegg jeg ble inspirert til å skrive når jeg kom over en artikkel på VG sine sider. Det viser seg at det kjente merket Converse, skal vis nok lage en ny All Star sko. 
Skoen skal vis nok ha bedre støttende såle, som er kjempe bra siden det er så utrolig tynne såler. At om man går i disse skoene lenge, får man rett og slett vondt  i beina. Så tommel opp allerede der fra meg. 
Til VG så skriver dem "Det ser imidlertid ut til å stoppe nå, da Chuck Taylor-modellen skal redesignes nettopp på grunn av helsemessige årsaker. Det nye navnet på skoen skal være «The Chuck Taylor Allstar II»"

Skoen skal se ut som den alt gjør, bare at sålen, stoffet på innsiden og stoffet på utsiden skal bli endret forbedret. 
Som dem igjen skriver i VG " Så slapp av - den «nye og bedre» modellen skal være lik originalen, men det er satt inn bedre og bredere såle og et støttebånd rundt helen. Stoffet er lettere med en mer stilren finish, og sålen skal ha en spenstig skumpute ved fotbladet. Ikke store endringer med andre ord, men skoen vil endelig gi støtte."

Personlig synes jeg dette er veldig bra. For jeg elsker og gå i Converse og jeg synes dem er komfortable til en viss grad. 
Som sikkert mange av dere vet, så jobber jeg i butikk, og har tidligere jobbet mye som servitør. Og disse skolene er ikke noe tess å bruke om du skal stå og gå i 8 ++ timer om dagen. Derfor GLEDER jeg meg til denne nye Conversen kommer ut. Slik at jeg kan teste dem og se om disse er bedre og bruke i jobb sammenheng, der meg står å går en hel dag. 

Q: Hva synes du om at Converse skal gjøre noen endringer/forbedringer på skoene sine? 

Som dem også nevner til Vg så komme denne nye utgaven av Converse til å bli lansert i 4 forskjellige farger, både lave og høye. 
Og den blir lansert i USA i morgen den 28.Juli.2015
Så om du vil være en av de heldige til å få tak på disse skoene før noen andre. Så anbefaler jeg dere og kjøpe dem på nett. For det tar vel litt tid før dem kommer til Norge. Siden vi henger litt bakpå når det kjelder mote osv. 

Ja. Jeg kommer til å kjøpe meg disse skoene så fort jeg får penger som strekker til på alle steder. 
Så med en gang jeg har fått disse skoene og fått prøvd de litt. Skal jeg skive litt mer om dem, sånn at dere får vite hva jeg synes. 

Q: 
Om dette kunne vært interessant for dere da vel og merke? 


Men det var vel egentlig det jeg hadde for akkurat nå. Siden jeg ikke har gjort noe mer spennende enn å være på jobb og jobbe overtid. Så har jeg heller ikke så mye og skrive om dagen min generelt. 
Men håper dere alle har hatt en fin dag. Og får en forsatt fin kveld. 

- Charlotte S - 

the real or the fake friendship?

Hei alle sammen.
I dag tenkte jeg og skulle skrive litt om vennskap. For det er nok ikke bare meg der ute, som har opplevd at de du trodde var dine beste venner plutselig var de som var dem mest falske. 
Jeg veit jeg har skrevet et innlegg om dette tidligere på den andre bloggen jeg hadde. Men tenkte jeg skulle skrive et helt nytt et nå, siden dette likevel er en ny blogg.

[ bildet er fra mitt arkiv ] 

Venner er noe som alltid kommer til å komme og gå. Det er ting i livet til hverandre som skjer som gjør at man sklir fra hverandre. Det er ting som blir sagt eller gjort som får en til å holde seg på avstand. 
Og man finner før eller senere ut hvem som er dine ekte venner. Jeg har selv opplevd dette at de jeg trodde stod med nærmest back stabbet meg i ryggen, eller i andre situasjoner som at jeg har fått mitt liv og dem med deres. Det er sånne ting som skjer, man vokser og man risikerer kanskje og vokse litt fra hverandre. 
I andre situasjoner er det sånn at du merker hvem som virkelig er dine venner når du vet selv du ALLTID stiller opp for dem når de trenger hjelp eller noe. Og de få gangene du spørr om noe så er det null hjelp og få tilbake. 

Q: Har du noen gang opplevd å finne ut at de du trodde stod deg nærmest bare var falske? Eller brukte deg for penger, kjøring osv? 

Et spørsmål jeg mange ganger pleier å stille meg selv eller de folkene jeg omgås med/snakker med som sier at dem har en venn som er sånn og sånn. Er "hvem er egentlig dine ekte venner?"
Det er et spørsmål man lett kan finne svar på ved å tenke seg om litt nøye og tenke etter hvem som alltid er der for deg. Uannsett situasjon, tid, sted, osv osv. 
Jeg har selv merket dette veldig godt etter at jeg flytta tilbake til Oslo at de jeg hadde som GODE venner ikke var så gode likevel. Samme gjelder venner av kjæresten også. Ja, jeg har kranglet med mange av dem. Men likevel, du ditcher ikke kompisen din sin bursdag pga en jævla fotball kamp. Eller bare fordi man ikke kan hente en om man er invitert på fest. Man kan jo finne andre måter å komme seg et sted på, værtfall når det går så mye buss osv.
Men, ja. Det finnes mange rare grunner og situasjoner som gjør at man finner ut hvem sine ekte venner er.

[ bildet er fra eget arkiv ] 

Et godt eksempel på hva jeg ser på som en ekte venn, er min beste venninne Sandra. Vi gikk på skole sammen på videregående og har ikke kjent hverandre så mange år egentlig. Sånn i forhold til mange andre vennskap. Men på de 6-7årene vi har kjent hverandre har vi ALDRI latt noe stå i veien. Hun bor jo til dags dato i Stavanger med typen og den ny fødte jenta deres. Vi har kanskje ikke sett hverandre på 2-3 år, men likevel så snakker vi ofte sammen. Så seff er det ikke like mye tlf snakk på oss nå som det en gang var. Sånn i forhold til at Sandra akkurat har blitt mamma. Men likevel vi ringer og snakkes i ny og ned og holder hverandre oppdatert på hva som skjer i hverandres liv. 
Og vi kan ringe hverandre, uannsett tid på døgnet om det skulle være noe. Og stiller alltid opp for den andre selv om vi bor langt unna hverandre. 
Så selv om vi ikke ser hverandre hver dag, eller snakker med hverandre hver dag. Stiller vi alltid opp for hverandre uannsett.

Q: Hva er dine eksempler på et godt og ekte vennskap? 

- Charlotte S - 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » Oktober 2017