hits

Chill og barnebursdag

Hei alle sammen. I dag blir det blogging fra tlf, men værtfall bedre enn ingen ting. Blir også et lite innlegg, siden jeg ikke har gjort stort i dag.

Jeg har bare vært hjemme og chillan i senga som vanlig, dusjet, ordnet meg. Siden i dag hadde min skjønne fetter bursdag. I dag ble han 5år, og herregud å tiden har gått fort... føles ut som det ikke var lenge siden jeg var på besøk etter at dem kom hjem fra sykehuset.

Det var en koselig feiring med masse folk, kaker og god stemning.

Selv om kale faktisk ikke fristet, men fikk i meg et lite stykke av sjokolade kaka til farmor.

Nå ligger jeg bare i senga, og skal fortsette å se på tv og surre på nett som jeg gjør hver natt/dag..

Håper alle andre har hatt en fin dag :)

- Charlotte S -

Har vært litt produktiv idag...

Hei alle sammen. Da kommer det et nytt innlegg fra meg. 
Blir ikke lange innlegget, for jeg har ikke akkurat mye å skrive om. Men jeg har vært litt produktiv i dag. Jeg har fått ryddet og vasket på rommet hjemme hos pappa. Siden det er der jeg bor fortiden, da jeg ikke har rå til å skaffe meg min egen leilighet hverken kjøpe eller leie. 

Men det ble veldig mye bedre etter en rydde runde. Jeg kan faktisk se gulvet nå, istede for at det ligger 3 bagger fulle av klær, sminke osv rundt på gulvet.

Ellers har jeg bare liggi i senga sett på tv, surfet på nettet med drikka i hånden som vanlig. Og vært i butikken og handlet snus vell og merke. 

Det var vel det jeg hadde for nå. Mest sannsynlig blir innlegget litt bedre i morgen, siden jeg da faktisk skal noe. 
Ha en god kveld videre.

- Charlotte S - 

The brutal but real side

Hei igjen alle sammen, og riktig god midt i natten. Som vanlig sliter jeg med å sove som jeg har nevnt på bloggen tidligere.
Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive et veldig brutalt men helt ærlig innlegg. Og NEI det er ikke for å få noe form for sympati, oppmerksomhet eller noe. 
Men jeg veit at det er sikkert ikke bare jeg som sliter med dette, så hvorfor ikke skrive et innlegg om det sånn at om noen som sliter med det samme veit dem ikke er alene. 
Og det er sikkert noen som lurer etter det forje innlegget mitt. Men her kommer en brutal meg ærlig sannhet om hvorfor. 

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men jeg hopper rett ut i det. 
Gjennom mine yngre år når jeg hadde det vanskelig enten når det kom til mobbing, gutter, livet generelt så for å lette alt av tanker og følelser så kuttet jeg meg på armen. Jeg har aldri kuttet meg dypt, i håp om at noe skulle gå galt. Selv om  jeg har vært fullstendig nede. Men jeg har gjort det fordi det er en annen form for smerte som er uten på kroppen i stede for inni kroppen. Som får meg til å føle meg litt bedre enn hva jeg gjør der å da når jeg gjør dette. Og vet at det er små vondt, svir osv et par dager etter på hjelper meg psykisk med å lindre smerten inni meg. Jeg er fult klar over at dette er fullstendig feil måte å gjøre det på om man har det hardt osv. Men dette er min lille redning. 
Jeg har også tidligere brukt alkohol som er smerte lindrer på alt som foregår inni meg når jeg har det som nå. Men som oftest er det armen min som ofres. 

// bilde er fra google.no // 

Sist jeg hadde det som dette ble armen min er stort offer. Og denne gangen har alkoholen blitt min venn for å ikke tenke så masse.
Med alkoholen i systemet mitt tenker jeg ikke så mye på alt og alle. Tankene mine løper ikke løpsk om rett og galt, anger osv. Tankene er der, men det er langt i det fjerne. Jeg klarer å dra på meg et smil og ha det gøy, jeg klarer å late bedre som at jeg har det fint, og at ingen skade er skjedd. Men helt ærlig, det er kun er spill fra min side når alkoholen er i systemet mitt eller nå armen min gjør vondt som faen.. 
Egentlig har jeg det fullstendig forferdelig inni meg. Jeg veit innerst inne at ingen av disse tingene jeg gjør når jeg har det vanskelig er bra. For hva hvis??
Hva hvis jeg plutselig skulle kutte for dypt som om det aldri var tanken eller meningen bak det. Hva vis jeg plutselig skulle drikke så mye at jeg sovner og drukner i mitt eget spy fordi jeg er så full og knekt pga psyken min? 
Uannsett hvor mange ganger jeg har tenkt tanken om at jeg vil gjøre slutt på livet. Har jeg tenkt på vennene mine, familien min, de som er glad i meg osv.. Og som igjen gjør at jeg "tar det rolig" jeg kutter ikke dypt, jeg drikker meg ikke dritings hver dag. Men jeg drikker nok til at jeg ikke føler og tenker alt som foregår inni meg. Og jeg kutter bare såpass at jeg selv har vondt på utsiden og ikke innsiden. At jeg kan sitte å gråte med musikk og kjenne all smerten inni meg kommer på utsiden av kroppen. 

// bilde er fra google.no // 

Jeg er klar over at for noen vil vel dette innlegget være forferdelig og lese, men dette er sannheten. Det er sånn jeg klarer å komme meg gjennom livet når livet gir deg motbakke.
Og jeg er veldig klar over at jeg har folk rundt meg som er glad i meg, og ønsker å hjelpe meg gjennom de vanskelige tidene i livet mitt. Men helt ærlig, uannsett om jeg snakker om det med enten det er familie eller venner så føler jeg meg ikke bedre på innsiden i det hele tatt. Det gir meg igjen ting å snakke med noen om hvordan jeg har det. Hva jeg tenker, føler osv...  Dette er min rednings aksjon jeg må håndtere på egenhånd og gjøre det sånn som jeg vil. Jeg må klare å få kontroll på tankene og følelsene mine med mine metoder som funker for meg. Selv om det er noen brutale metoder jeg har. 

 

Det var det jeg hadde for nå. 
Jeg veit ikke hva morgen dagen bringer enda, og om det blir noe innlegg i løpet av dagen. Eller om det blir i samme tidsrom som  i dag. Men jeg skal i værtfall prøve å blogge selv om hverdagene mine er som de er akkurat nå. 

- Charlotte S - 

Rus, fin høst dag og shopping

Hei alle sammen, og riktig god høst dag.

Sola skinner, det er ikke alt for kaldt og ikke alt for varmt. Helt passe høstdag.

Jeg som de andre nettene slitt med å sove. Og selv med flere drinker klarer jeg ikke å falle i søvn. Men tankene går iværtfall ikke løpsk i hode mitt når jeg har fått i meg noen glass.

Så jeg har egentlig bare liggi i senga i hele dag og prøvd å sove litt.

Men så måtte jeg ut. Siden jeg skal i bursdag til fettern min på torsdag. Så må ut å kjøpe gave.

Så nå er jeg på vei til Stovner for å handle. Samt prøve å få i meg noe mat, og ikke minst kjøpe mer å drikke på.

Jeg veit ikke helt hva mer jeg skal blogge. Men å blogge litt er i værtfall bedre enn å bare bli borte å ikke blogge i det hele tatt.

- Charlotte S -

Ofte fylla blir null blogging

Hei alle sammen. Og riktig god søndag.

Jeg vil bare starte innlegget med at det kan være en del skrive feil fordi ueg er fyllesyk da jeg skriver detta.

Jaaaaa.... onsdagen sov jeg nesten bort hele dagen før jeg dro på Gabriel Iglesias show i Oslo spektrum :D

Jeg hadde det så gøy som det går ann å ha det med å sitte alene med venner og familie sprett rundt i salen.

Men showet var like konge som i fjor. Digger bare fluffy og stand up’en hans.

Etter showet ble jeg med til Drammen med ei venninne jeg ikke har sett på år og dag. Vi dro ut på byn, og hadde en kjempe fin kveld med drikke, og karoke.

Kvelden ble sen, og vi sov lenge dagen etterpå.

For så å reise tilbake til Oslo.

Gårsdagen var knall med noen jenter på jibbn. Vi drakk og koste oss max. Men vi kom oss aldri ut fordi etter at jeg hadde blitt dårlig og begynte å bli litt i form igjen så sovnet venninna mi...

Så da endte det med at hun sovnet og jeg tok beina fatt og gikk hjem. Var en veldig fin måte å få av seg rusen på vil jeg si.

Og jeg sov fryktelig lenge i dag. Og nå er jeg på vei ut for å kjøpe meg noe junk food. Trenger virkelig set etter kvelden i går :D haha!!

Men det var det jeg hadde for nå..

- Charlotte S -

A big thought!

Hei alle sammen, da kommer et enda et litt vel seriøst innlegg fra meg.
Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, eller hvordan jeg skal starte dette. Siden dette er noe som ligger veldig langt inne, samt at jeg veit dette innlegget kan komme som et sjokk for noen. Men det er ikke ment slemt, eller for å svart male noen. Men det er noe jeg føler og tenker, og for alt jeg veit kan det være flere der ute med samme problemet. Så hvorfor ikke skrive litt om det?  Men.... ja, det er vel bare å hoppe ut i det. 

Jeg har mange ganger men spesielt i det siste tenkt på en ting, og prøvd å finne en logisk løsning på dette. Men det klarer jeg ikke. 
Dette er noe som har fulgt meg helt siden jeg fikk min første ordentlige kjæreste på videregående skole. Å det er noe jeg har følt at er veldig rart. 
Greia er at de gangene jeg har hatt kjæreste så liker min familie han i starten, når forholdet har vart en stund så er det noe som bare flopper helt. Familien liker ikke denne personen og vil at jeg skal komme meg bort og finne en annen. 
Greit at ingen forhold er perfekte, alle har sine ting om det er uenigheter, krangler osv.. Men selv om man har noen problemer på sin vei, så finner man alltid ut av det på et vis og ordner det. Med enten å forbli sammen eller gå fra hverandre. Men ja, tilbake til greia.. De gangene det har vært noen nedturer i mine forhold har det bare flippa når det kommer til familien min. Dem sier de støtter meg i mine valg osv. Men egentlig så vil dem bare at jeg skal komme meg til helvete bort fra denne personene.
Og greit nok det at man aldri skal la noen styre ens forhold. Men hvor kult er det egentlig å være sammen med en fyr du ikke kan ta med hjem på middag, familie sammenkomster osv..?? 


// bildet er tatt fra Weheartit.com //

Dette er noe som har ført til at jeg føler at familien velger hvem jeg skal være sammen med. Og jeg sier ikke det at det ikke er lov å ha meninger, eller ville barnet sitt det beste. 
Men hva om man faktisk elsker denne personene, og til tross for at man har sine problemer så vil man ordne opp i de problemene og få det til å funke fordi man er glad i denne personen. 

Som ung husker jeg at jeg var sammen med en gutt bak ryggen til familien min fordi dem ikke likte han etter at vi hadde hatt noen små problemer. Jeg løy støtt og stadig om at jeg skulle til venner rundt om kring men jeg dro egentlig til kjæresten min. Seff hadde familien min sine tvil på at det jeg sa var sant, men jeg levde i den tro at de måtte jo stole på meg og tro det jeg sa når jeg sa vi ikke var sammen. 
Og etter som at jeg har blitt eldre og flyttet ut hjemme fra, så har det blitt til at jeg ikke har villet ha med kjæresten min hjem på besøk. Fordi jeg veit at da blir det falsk stemning fra familien min mot den jeg er sammen med. 

Og nå i mitt siste forhold gikk det så langt at jeg kuttet ut kontakten med familien min for en mnd tid. Jeg bare orket ikke å svare på meldinger, tlf, face eller noe. Jeg ville bare være i fred og tenke, prøve å finne ut av alt. 
Men da fikk jeg en sjokkerende melding hvor en i familien skrev " 
Nå skal jeg gjøre ting kort her: Jeg aner ikke hvorfor du ikke gir fra deg et pip mer... om det er fordi du er bitter, sur, sinna, frustrert osv eller om det er av helt andre grunner. Men, det er helt greit... om du ikke ønsker at jeg skal bry meg OM deg( altså ikke MED) -får du heller bare gjøre dette lett! Send en meld der du bare sier at jeg kan drite og dra!! Jeg er bare en forelder, og det er den tøffeste, jævligste, tristeste og mest herlige oppgaven i verden , men jeg er også bare et menneske helt uten betydning i noens liv..... sånn er livet! Så nå kaster jeg inn håndkle, og det eneste jeg vil er at du bare har det bra!

Når jeg fikk denne meldingen fikk jeg fullstendig sjokk. Og jeg har full forståelse for at som forelder har dem den vanskeligste jobben i hele denne verden. Men å sende en slik melding og på en måte sier at du skal gi faen og fjerne deg fra livet til barnet ditt.. Har egentlig ikke ord. 
Er det noe så enkelt som at mine foreldre ikke helt klarer å gi slipp å se meg vokse opp. Og gjerne skulle ha ønsket jeg var yngre sånn at dems mening var en form for lov? 

Når det er sagt er jeg ufattelig glad i foreldrene mine, og jeg kunne ikke ha byttet dem ut for alt i hele verden. Og jeg setter veldig pris på all hjelp, støtte og råd som jeg har fått opp gjennom årene. Men ja, når det blir som dette at mine foreldre er så "involvert" i mine forhold, kan det rett å slett bli litt mye noen ganger. 
Når sant skal sies så føler jeg nesten at jeg aldri kommer til å finne den rette, en jeg faktisk kan ha det fint med i lang tid. Uten å i det hele tatt tenke tanken at hva skjer om 6mnd/1år? Vil familien min flippe helt å mene og synes at han ikke er den rette og ikke klare å komme over ens med han fordi dem har så sterke meninger?
Og du blir tenkende det at du nesten må velge mellom familien din eller kjæresten din. Det er et valg som ikke ender rett på noen måte. Hvem klarer vel å velge bort familien sin? ingen!! Og om du velger bort kjæresten vil både du og han bli såret fordi man har så sterke følelser for hverandre.. Det ender ikke godt uannsett. 


// bildet er tatt fra Weheartit.com //

 

Q: Er det noen av dere som har opplevd det samme? 
Q: Hva hadde du gjort om du hadde vært i mine sko?

Det var det jeg hadde for denne gangene. Så skal jeg passe på å komme med noen litt mindre seriøse innlegg fremover. For jeg ser og vet det at det har vært en del av dem nå.

- Charlotte S - 

 

where have I been and what has happened

Hei alle sammen. Håper alle sammen har hatt en flott høst dag ute i sola i dag. 
Tenkte jeg skulle gå inn i litt korte trekk om hvor jeg har vært, og hva som egentlig har skjedd siden jeg blogget sist i mai 2016. 

Sist jeg blogget var jeg og min daværende kjæreste Simen i syden, og vi hadde en kjempe flott tur. Gjennom sommeren hadde vi også en flott tid, med jobbing, fint vær og ferie med jentene hans på camping i Rena, og dags tur til Bjørneparken, festing med venner og opp pussing av leiligheten etter at vi hadde hatt en vannlekarse. Og jeg solgte min kjæreste hund Carma, jeg hadde ikke tiden til å gi hun det hun trengte da jeg jobbet 6 dager i uka og var borte i 12time fra jeg reiste om morningen til jeg kom hjem på etter middagen. Høsten og vinteren kom, og alt var fint. Jobbet hardt begge to, og var med venner og familie i helgene. Jeg flyttet inn hos Simen, og mine foreldre flyttet til Gran Canaria som var veldig rart. Og ikke skulle ha mamma og stefaren min boende her og kunne komme på besøk når jeg ville. I desember var det en del som skjedde.
Masse styr på hans side av familien/livet i forhold til en av hans unger, og vi valgte derfor å ta oss en liten pause fra alt og reiste derfor en tur ned til mine foreldre på Gran Canaria. Der vi skulle få litt avbrekk fra alt. Men noe som endte med å bli den verste ferien i mitt liv. 
Like etter vi kom hjem begynte jeg å få høre ting fra vennene hans, og jeg konfronterte han med det. Noe som endte med at han ville ha en pause.
Jula mi var derfor helt ødelagt, jeg dro til familien min i Oslo. Men det eneste jeg gjorde var å ligge i senga, ikke sove, ikke spise og bare tenke en hel masse. 
Så kom dagen hvor jeg fikk en tlf og ble dumpet. Verden min bare raste, og jeg begynte å ordne med å finne et sted å ha tingene mine, fikk skaffet esker og pakket sammen alt var mitt. En dag kom han innom for å hjelpe meg med å få ned en eske fra loftet, og han sa han angret. Jeg ga han en sjangse, men den varte ikke lenge. 3 dager etter sjangsen var gitt ble jeg igjen dumpet og verden raste enda mer. 

// bildet er tatt fra forskjellige grupper på facebook //

Jeg flyttet ut, og flyttet inn hos pappa i Oslo. Men jeg orket ikke/ klarte ikke å være mye hjemme. Jeg var så å si hele tiden hos venner både her og der, jeg hadde heldig vis ikke så mange vakter på jobben akkurat da. Så jeg kunne være flere dager borte. Tankene mine begynte å gå over på at jeg ville flytte til Gran Canaria, komme meg bort fra absolutt alt og leve livet og oppleve ting mens jeg enda var ung. Ukene gikk og plutselig tok Simen kontakt igjen og vi begynte å ta opp kontakten igjen. 
Og han la seg padde flat om alt, og ville gjerne ha meg tilbake. Etter litt ga jeg han nok en ny sjangse og men jeg var klar fra starten om at vi skulle ta det rolig, fordi jeg var litt usikker og redd. Tiden gikk og følelsene var veldig opp og ned fra uke til uke. Så egentlig helt siden våres så har det vært en følelse bergodalbane med blandede følelser om jeg ville gå all in eller ikke. Jeg har prøvd å se bort i fra alt som skjedde i slutten av fjordåret. Men det var en liten frykt der uannsett hvor hardt jeg prøvde. 

Den siste mnd har jeg vært en del i Oslo for å tenke litt og for kort tid siden endte jeg absolutt alt med han. Sa at dette ikke funket fordi de rette følelsene ikke var der. 

Men, ja det er et men der. Senere den kvelden jeg hadde avsluttet alt knakk jeg virkelig helt. Lurte på hva faen jeg egentlig hadde gjort, fordi sannheten er jo at jeg er utrolig glad i han uannsett om det som skjedde i fjor skjedde. Og uannsett om det har vært opp og ned mellom oss hittil i år. Så er jeg kjempe glad i han og begynner å lure litt på om jeg virkelig har gjort det riktige valget... 
Processed with VSCO with a5 preset
// bildet er tatt fra forskjellige grupper på facebook //

Jeg er tilbake der jeg var i desember, jeg sover ikke, spiser ikke og tenker bare en hel del masse.
Tankene mine tar helt overhånd i av hode mitt og kroppen min, til tross for det som har vært hittil i år. Så føler jeg at jeg har mistet en stor del av meg. Jeg skjønner at han betyr mer enn hva jeg hadde trodd. Og at dette at jeg pakket siste lille rest og dro fordi jeg trodde og følte at det ikke var noen riktige følelser var så feil og kom til å gå så inn på meg som det har gjort. 
Det var jo en grunn til at jeg dro pga følelser, men nå når jeg har dratt har jeg jo oppdager at de følelsene er der likevel... 
Følelser er faen meg det verste som finnes, det kan ødelegge deg noe så forferdelig.. 

Det var vel den oppdateringen jeg hadde på hvor jeg har vært og hva jeg har gjort den tiden jeg ikke har blogget. 
Nå er jeg tilbake på bloggen selv om livet er et helvete og jeg egentlig er helt nede i kjelleren. 
Men dette å skrive ned ting er litt terapi i seg selv også. + at jeg har alltid syntes det er lettere og skrive ned det jeg tenker å føler enn å snakke om dem. 

Det kommer et innlegg i morgen tidlig som er litt mer på den seriøse siden igjen. 
Så får dere ha en fortsatt fin kveld videre.

- Charlotte S - 

Mobbing er ikke greit!!!

Hei, i dag har jeg lyst til å skrive om noe jeg synes er veldig viktig. Og som man egentlig aldri får snakket/skrevet om for mye. 
Dette innlegget mitt er inspirert av min kjære venninne Stine's innlegg som hun la ut på bloggen sin. Og jeg skrev det for en stund siden når jeg skrev jeg skulle begynne å blogge igjen, at jeg hadde noen idèer på hva jeg kunne skrive om pga henne.

 

Jeg skal ikke sitte å fortelle om den gang jeg ble mobba, og hvor hardt jeg tok det, selv om det faktisk har skjedd med meg også. Men jeg skal skrive litt generelt om det, og trekke inn noen ting som skjedde med meg. Det er ikke alle som opplever mobbing, fordi det er dem som er mobberne. Og det er ikke alle som noen gang opplever det vanskelige den personen som blir mobbet, faktisk går igjennom. Så jeg skriver om dette for å rette synet på alle de mennesker som blir mobba daglig.

Jeg har sett folk bli mobba, jeg har blitt mobbet selv og jeg har hørt historiene om folk som har tatt selvmord. Vi er i 2017, og over halve året er alt gått, og høytiden er i ferd med å komme like rundt hjørnet og det nye året. Det som er jævlig da er å sitte å tenke på alle de som ikke gleder seg, de som ikke vil gå på skolen, ikke vil logge på facebook eller bloggen sin i frykt om å bli mobbet for ting dem har fått i gave eller nyttårs forsetter dem setter for seg selv eller hvordan dem har tilbrakt ferien. Selvom det ikke stopper meg i å glede meg eller være glad fordi jeg skal kose meg med dem jeg er glad i, og de jeg bryr meg om. Så blir jeg provosert av det, og skulle ønske jeg kunne tatt en skikkelig prat med alle mobbere i verden, men siden jeg ikke kan det så starter jeg med dette innlegget.

Mobbing

Til dere mobbere:
Dere som føler dere på toppen av verden. Dere som føler dere mektige med backup av 5-6 andre mobbere, mens dere står over en person å dytter ned. Dere som skriver uten å tenke. Dere som ber andre om å dø fordi dere mener at deres liv er så mye mere verdt. Dere som tøffer dere for crowden, med den konsekvens at en annen person får grust selvtilliten enda lengre ned i søla. JA, dere som føler dere truffet akkurat nå. Jeg har bare et par spørsmål til dere...HVORFOR? Hvorfor mobber dere? Føler dere dere sterkere av det? Får dere en slags rus av det? Er det gøy å vite at andre gråter, og vil ende livet pga deres handlinger?
Dere burde virkelig skamme dere! Men det er aldri forsent å snu. Tenk om det var søstra di? dattra di? sønnen din? Tenk om noen mobba moren og faren din? Ville dere ledd like høyt da?
Det er lett å mobbe over nett, rett og slett fordi man ikke ser reaksjonen på andre siden av skjermen, man ser ikke konsekvensene av det man gjør. Det er lett å skrive noe stygt å trykke send, og mest sannsynligvis så tenker ikke den personen over det etter dem har x'a ut siden eller samtalen. Men hva med den dere skriver til? Den personen glemmer ikke det dere sier bare fordi de x'er ut siden. Ordene dere skriver kan gi så utrolig sterke reaksjoner. Dere vet tross alt ikke hva som skjer på andre siden av skjermen, dere vet ikke hva den personen tenker på daglig, hva den personen har vært igjennom, eller strever med. Om den personen kutter seg, sulter seg, eller sitter med tanker om selvmord. Dere vet ikke hvor langt ute på kanten den personen dere skriver til er, og dere vet ikke om akkurat den settningen dere skriver er det som skal til for å dytte dem over enden.

Så neste gang dere skriver noe stygt eller ber folk om å gå å dø, så tenk dere om før dere trykker send. Neste gangen dere tøffer dere for andre mennesker så ta en titt på de som står bak dere og heier og spør dere selv om det egentlig er folk dere burde se opp til.

Vil du virkelig gjøre andre mennesker så dårlig?

Lq3iagZzloU
Musikkvideo om mobbing. Se i HD.
 

Til dere som blir mobbet eller har blitt mobbet:
Jeg vet jeg ikke kan si at jeg skjønner dere, siden det fins så mange forskjellige varianter av mobbing. Men jeg veit på en måte hvordan dere har/har det siden jeg har blitt mobbet selv. Og jeg veit det føles helt jævlig ut, jeg veit at selvtilliten faller maksimalt og at man ikke føler seg noe vert i denne verden. Uannsett om man har familie og venner som er glad i deg, så får disse få personene som mobber deg til å føle deg så verdiløs som er mulig. Noe som er utrolig trist, og dere er nydelige alle sammen på forskjellige måter. Dere har så mye å leve for, og når livet gir motstand så husk at man skal ikke se på seg selv som problemet, man skal finne problemet å kvitte seg med det. I denne situasjonen er problemet mobberne. Det er de som trenger å forandre seg, det er de som trenger å vokse opp, ikke dere, så ikke la mobberne vinne. Det er også godt å ha noen få gode venner du veit at du har i ryggen. Og at dem stiller opp for deg samme hva, og at du kan snakke med dem om alt. Mamma har alltid lært meg og heve hode, og være sterk. Ikke la ting gå inn på meg. Og jeg veit det er veldig lett å si, og det er lett å ha den holdningen for en liten periode. Men det kommer en tid du bare knekker. Det gjorde jeg, det var til slutt nok for meg også, og jeg klarte ikke å være så sterk som som jeg ville, og ikke la ting gå inn på meg. 
Men det sies jo også at om man ignorerer de som mobber vil dem til slutt gi seg, fordi dem ikke synes det er noe morsomt. Siden dem ser at man ikke tar seg nær av det. Men man veit helt ærlig aldri hvor lang tid det vil ta før dem begynner å synes du er kjedelig og finner noen nye å mobbe. 
Det er uansett et tips til dere, jeg vet det ikke er lett, men er jo verdt et forsøk. Og til dere som tenker på selvmord og ser etter noe å holde dere fast i, så er dette tegnet. Dere kom over dette innlegget av en grunn. Dere fortjener å være på jorda like mye som alle andre, og dere vil finne folk som bryr seg, og som liker dere for den dere er, aldri forandr dere, og ikke sitt med alle tankene deres alene. Folk vil hjelpe - om dere bare tørr å spørre.

Vet at dette kanskje ikke hjelper, hvem er jeg liksom? Bare nok en helt vanlig jente som skriver om noe hun har opplevd og kommet seg gjennom og videre i livet. Men om det så bare hjelper en person så er det bedre enn ikke noe. Jeg vil få en stopper for mobbing, og jeg vet at jeg alene ikke kan få det til å slutte, men jeg kan i hvertfall vise at jeg bryr meg, og det kan dere også.

 

Q: Hva hadde du gjort om du så noen bli mobbet?
Q: Har du selv blitt mobbet, eller har du kanskje mobbet noen? 


Håper dere likte dette innlegg jeg ble så inspirert til å skrive. 

- Charlotte S - 

That feeling....

Hei igjen alle sammen. Dette er egentlig er helt random innlegg, men jeg fikk lyst til å skrive om det fordet.
For all del kan  det hende at det ikke er bare jeg som har gått i denne fella tidligere. Eller ikke tenkt tanken, men når det først skjer så er du bokstavelig talt f***t..  Jeg som veldig mange andre har en ekstern hardisk jeg lagrer absolutt alt på. Bilder, filmer, serier osv osv... Jeg har hatt den en god del år nå, og har da samlet opp masse masse gode minner som er koselige å ha. Tanken om at denne ville bli ødelagt slo meg ALDRI! Jeg viste at når at tiden ville komme at jeg måtte skaffe en til fordi den var blitt full. Men ikke at den bare plutselig skulle slutte å funke...

Whaaat?!?!

Plutselig en dag jeg skulle bruke den å se på film, ville den absolutt ikke starte. Og jeg prøvde flere ganger, koblet den ut, lot den være osv osv.. Men serr verden min falt sammen foran meg. Absolutt ALT er nå umulig for meg å få tak i. Gamle skole oppgaver, cv'er, søknader, bilder fra alle ferier, fester, feiringer osv... BORTE!!! 
Det var noen som sa til meg at jeg kunne få den reparert. Med tanke på at folk klarer å få ting ut av ødelagte pc'er, så klarer dem å få ting ut av en harddisk også.. Nå er ikke jeg så teknisk av meg, men det er vel kanskje sant det. Men jeg har null håp for å si det sånn.. 
Alt jeg har igjen av minne nå er de bildene og videoene jeg har lagret på tlf min. 
Noe som virkelig fikk meg til å tenke. Så nå har jeg vært smart å skaffet meg appen MIN SKY, med tanke på at alle telenor kunder får ubegrenset med plass, tenkte jeg at det var det beste. Sånn at det på tlf plutselig ikke blir borte også. 

Noen av dere som har opplevd det samme? 
Hva gjorde du?
Hvor har du dine bilder osv lagret? 
Tror du at det er mulighet for å redde det som er på harddisken min?

 

Det var det jeg hadde for akkurat nå. Så kommer det flere innlegg, så følg med. Ha en fortsatt god kveld.

- Charlotte S - 

Ny mnd, ny start!


[ bilde er fra We Heart it

Hei alle sammen. 
Jeg veit er det er en veldig god stund siden sist jeg blogget. Og at når jeg la ut det forje innlegget mitt sa jeg skulle begynne å blogge igjen. Men sånn ble det dessverre ikke. Men nå er det ny mnd, og en ny start for meg.
Siden jeg har besluttet meg for at jeg virkelig skal komme inn i bloggingen igjen. Og få til dette som jeg gjorde tideligere, med innlegg hver dag. Enten om det var fra pc'en, mobilen eller om det var innlegg jeg hadde planlagt og skrevet på forhånd. 
Jeg har veldig lyst til å blogge igjen. Og jeg har også sett at denne tiden jeg ikke har blogget, så har noen av dere leserne mine vært innom støtt og stadig for å se om det er noen nye innlegg. Og det setter jeg så utrolig pris på at dere fortsatt er innom her. 

Jeg vil ikke gå så veldig inn på hvorfor jeg ikke har blogget i dette innlegget. Eller hva som har foregått i livet mitt det siste året. Men det kommer nok noen innlegg med tiden med små ting av hva som har skjedd siden sist. 
Samt at jeg kommer nok til å skive noen innlegg om mine erfaringer, tanker, meninger osv som har vært det siste året. 

Men ja, jeg kommer til å begynne å blogge igjen. Og jeg tenkte også og få ordet nytt design på bloggen. Siden dette jeg har nå funker ikke helt som det skal. Samt begynner det å bli "gammelt" siden jeg har hatt det lenge. 
Og jeg vurdere også på å begynne å vlogge litt innimellom og legge ut både her og på youtube. Men jeg får ta en ting av gangen, som å værtfall begynne med skriftlige innlegg i første omgang. Samt jeg er nødt til å lære meg alt som har med å redigere video, og hvilke programmer jeg burde bruke osv. 
Så om noen av dere har noen anbefalinger der når det kommer til å redigere video, så kom gjerne med noen tips i kommentar feltet.

Men jeg tror det var det jeg hadde for akkurat nå. Så er det bare å følge med, så kommer det flere innlegg. Og denne gangen LOVER jeg at det ikke blir mange dagene, ukene, mnd mellom hvert innlegg. 

Så får dere ha en riktig god søndag videre og nye dagen. 

 

- Charlotte S - 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » Oktober 2017